Vansker med å forstå det sosiale og andre måter å ta i mot sanseinntrykk, gjør at barn med Asperger lettere blir stresset enn andre barn. Det kan da være greit å ha et eget rom å roe ned på, om stresset blir for stort.
Det kan være stressende nok for et barn med Asperger å være redd for å bli stresset. Tanken på at han har et rom å trekke seg tilbake på om stresset blir for stort, kan være med på å gjøre det lettere. Han har en fluktmulighet.
Mange barn med Asperger synes friminuttene er vanskelige. Der skjer det mye sosialt som disse barna ikke skjønner så mye av. Om de har mulighet til å roe ned og slappe av før friminuttet starter, kan det være mindre sjans for at de kommer i konflikter.
Det å skulle konsentrere seg om en oppgave, når tusen andre ting skjer rundt, kan være vanskelig i seg selv. For et barn som ikke klarer å skille mellom viktig og u-viktig informasjon, kan dette være tilnærmet umulig. Det er da greit å ha et eget rom der barnet kan konsentrere seg om oppgaven, uten å bli forstyrret.
Mange barn med Asperger er veldig flinke faglig, men kan ha vansker med å få fram kunnskapen. De kan av og til føle seg dumme. På sitt eget rom, kan de ta med en eller flere klassekamerater de er trygge på. Der kan de vise fram og fortelle om sine spesialinteresser. (særinterreser, men sær høres så sært ut). På den måten får de vist klassekameratene at de ikke er dumme.
Det å skulle sitte en hel time inne i en klasse, fullt av lyder og andre sanseinntrykk, kan være fryktelig slitsomt. Om barnet har en avtale om å gå ut på grupperommet et lite kvarter før timen er ferdig, kan resten bli utholdbart. Det siste kvarteret (av hver time om nødvendig) kan bli et pusterom, et fristed, er sted der barnet får lov å holde på med sine speisalinteresser og ha det gøy. Dette kan være med på å skape en positiv holdning til skolen, og dermed avverge skolevegring.